AUF har fått nok. Oppgjørets time har kommet.
Av Michael Hartmann. Bio. Twitter. 31. august, 2022. Oppdatert 3. sepmtember 2022.
Tekstene i denne boken preges av et nøkternt språk, men frustrasjonen sprenger seg frem mellom linjene.
“Vi ønsker å gjøre vårt for at vi i dag skal bli kvitt den kollektive berøringsangsten både bevegelsen og samfunnet har hatt. Alt for lenge har den hindret oss i å snakke åpent og ærlig om 22. juli”.
Det skriver redaktørene i forordet. I boken får du sterke og tankevekkende tekster fra ettelatte, politikere og andre berørte av terroren.
Med små bokstaver.
Arne Emil Okkenhaug, mistet sønnen Emil på utøya. Han skriver:
“Den sommeren hadde barnemorderen frarøvet Emil livet ved pumpehuset på Utøya. For meg vil anders behring breivik for alltid være bare dette: en barnemorder”. Og videre “Jeg skriver navnet hans med små bokstaver. Det tror jeg ikke det er behov for å gi noen nærmere forklaring på”.
FAKTA: Den 22. juli 2011 ble Norge rammet av to terrorangrep, en eksplosjon i Oslo sentrum og et massedrap på Utøya. 77 mennesker ble drept og flere hundre skadet. Gjerningsmannen var en høyreekstrem, norsk statsborger, Anders Behring Breivik. Han ble dømt til 21 års forvaring med en minstetid på 10 år. Han soner i Ila fengsel og forvaringsanstalt.
Ble voksne over natta.
Tidligere AUF-leder Eskil Pedersen, skriver om tiden etter Utøya. “Et sønderknust AUF med drepte tillitsvalgte og hardt rammede medlemmer”.
Hva gjør egentlig en organisasjon som har blitt utsatt for et massivt terrorangrep, spør han.
Som mange andre i AUF, ble han sint. “Vi er sinte over at dette rammet oss, sinte fordi ikke flere ser hvilken akutt fare ekstremisme utgjør, sinte fordi vi måtte bli voksne over natta”.
Ina Libak var leder i AUF fra 2018 til 2020. Hun skriver at det høyreekstreme terrorangrepet med årene ble omtalt med andre og mildere formuleringer, som en “hendelse” eller “tragedie”, ikke som “angrep” eller “terror”.
Slår tilbake.
Liv Tørres er direktør for Pathfinders ved Center on International Cooperation tilknyttet NYU i New York. I kapittelet “Varselklokkene ringer etter 22. juli…” tar hun et oppgjør med ordene “et angrep på demokratiet”.
“22. juli ble omtalt som et angrep på demokratiet, men sjelden som et angrep på arbeiderbevegelsen, selv om det åpenbart var nettopp det”.
Hun tar også et oppgjør med politikere på høyresiden som beskyldte arbeiderbevegelsen for å bruke “Utøya-kortet”. Det samme gjør Eskil Pedersen:
“Vi måtte kjempe mot noe usynlig kalt “22-juli-kortet”, som vi aldri ba om eller fikk, men som likevel ble brukt mot oss til stadighet”, skriver han.
Liv Tørres: “Vi reagerer selvsagt fortsatt emosjonelt i forhold til 22. juli, men på hvilke andre områder oppfattes det som diskvalifiserende å ha egne erfaringer?”
Den satt!
Tankegodset
Terje Emberland er forsker 1 ved Holocaust-senteret. Han skriver opplysende om konspirasjonsteorier.
En av dem går ut på at politikerne i Arbeiderpartiet er landsforædere og samarbeider med muslimene i det skjulte for å ødelegge den vestlige, kristne og hvite kulturen. På nettet har partitopper blitt beskrevet som “landsmorderen Gro”, “Koran-Hadia” og “Judas Gahr Støre”.
Anders Behring Breivik mente at han drev en moralsk berettighet motstandskamp mot de muslimske okkupantene og deres kulturmarxisiske marionetter i AUF og regjeringsapparatet, skriver Emberland.
I kapittelet “Det du sier, betyr noe”, skriver Jonas Gahr Støre om facebookposten som daværende justisminister Sylvi Listhaug la ut på Facebook i mars 2018. “Arbeiderpartiet setter terroristenes rettigheter foran nasjonens sikkerhet.”
Støre: “Justisministeren spilte på den samme konspirasjonsteorien som hadde drept vennene deres, før det ble møtte med et skuldertrekk av regjeringen…”.
Terje Emberland skriver at antallet hatmeldinger og drapstrusler rettet mor AUF-medlemmer ble mer enn trdoblet etter Listhaug sin facebook-post.
Den egentlige historien.
Min reaksjon etter å ha lest boken? Jeg skammer meg litt over å ha sett gjennom fingrene med berøringsangsten i den offentlige debatten, den som undertrykte de viktigste stemmene vi har fra 22. juli; stemmene til dem som ble direkte rammet.
Formålet med denne boken, slik jeg leser den, er at AUF tar tilbake eierskapet til fortellingen om terroren. De lykkes langt på vei.
Les denne boken hvis du…
… vil vite hvordan Arbeiderpartiet egentlig hadde det i årene etter terroren.
… ønsker innsikt i et viktig kapittel i nyere norsk, politisk historie.
… vil lære hvordan en organisasjon mister eierskapet til egne erfaringer og hvordan den tar eierskapet tilbake.
Som det skrives i boken: Å snakke sant om 22. juli er vår eneste vaksine mot hatet og konspirasjonsteoriene som fortsatt lever.
Har du sett filmen “Utøya”? Den ble lansert i 2018 og er regissert av Erik Poppe. I filmen følger vi Kaja, spilt av Andrea Berntzen, som beveger seg rundt på øya mens massedraet pågår. Slik fortelles noen av de dramatiske historiene.
Hun er til stede da ungdommene gjemte seg i kafébygget. Hun hjelper en ung jente som har blitt skutt, og vi ser henne sammen med en gruppe leirdeltakere i vannkanten men de venter på hjelp.
Det er en sterk film. Du kan kjøpe eller leie den på YouTube. Se traileren her:
DISCLAIMER: Dette boktipset er ikke sponset og har ingen bindinger til kommersielle aktører. Jeg kjøpte boken for egne penger og skriver om den på eget initiativ.
Gaute Børstad Skjervø, Eirin Kristin Kjær, Astrid Huitfeldt (Red.) “Aldri tie, aldri glemme. En bok fra AUF ti år etter terroren”.
Forlag: Res Publica
Utgivelsesår: 2021
Format: Paperback
Sider: 232
ISBN: 9788282262453
Følg AUF:
Res Publica:
Michael Hartmann er blogger og sykepleier: