Du vet det er nye tider når hippiene blogger. Det var satt på spissen. Men damen i dette intervjuet er ikke som andre damer. Ikke som andre ledere heller, for den saks skyld.
Av Michael Hartmann. 10. april 2019. Oppdatert 19. april 2019.
Nylig dukket det opp en blogg som heter «HR-hippie. HR for kloke hoder og modige hjerter». Bloggeren heter Trude Fjærli Giskås. Hun er assisterende HR-sjef i Nordland fylkeskommune og har tidligere jobbet som personalsjef i Helse Møre og Romsdal HF.
Allerede første dagen fikk bloggen til Trude stor oppmerksomhet på facebook og twitter. Gratulasjonene strømmet inn. Det fortalte henne noe viktig. Det finnes et udekket behov for kunnskap om HR, gjerne fortalt på en engasjerende måte. Det måtte en «hippie» til, og Trude følte seg kallet.
-Det handler om relasjoner mellom mennesker.
Inspirert av den fantastiske responsen snakket jeg med Trude om HR, endringsvilje og blogging. Mitt første spørsmål var så grunnleggende at jeg grudde meg for å spørre.
-Hva er egentlig HR?
-HR handler om relasjoner mellom mennesker og hvordan vi forvalter disse relasjonene. Det handler også om utvikling av menneskelige resurser.
-Er det bare jeg som lurer på dette?
Trude ler. -Mange spør meg om dette. Jeg opptatt av at HR ikke skal være så mystisk. Det bør være forståelig. Det finnes «myk» HR og «hard» HR. Det siste er en litt «amerikanisert» variant av HR.
…støtte tydelig opp under virksomhetens forretningsidé.
-Hard HR. Det høres farlig ut.
-Noen blir litt skrekkslagne av de ordene. «Vi skal vel ikke få amerikanske tilstander i arbeidslivet» spør de.
-Skal vi det?
-Vi skal plukke det beste fra den norske arbeidslivsmodellen, den er raus. Jeg er tilhenger av litt «myk» HR, men samtidig skal vi oppnå resultater og støtte tydelig opp under virksomhetens forretningsidé. Den kombinasjonen må vi fikse.
Ny teknologi fungerer bare når menneskene i organisasjonen endrer sine handlinger fordi de forstår hvorfor endring er bra. God HR skaper den forståelsen #HRhippie #Transformasjon #Digitalisering
— Trude Fjærli Giskås (@TrudeFG) 1. april 2019
Les hele bloggposten her: HR viser endringsvei.
-Tillit må praktiseres i ord og handlinger.
I den første teksten på bloggen skrev du om transformasjon og tillit. Hvem fortjener mer tillit?
-De ansatte. En leder bør tenke at «jeg har tillit til mine ansatte». Så må lederen legge til rette for at tilliten kan få vokse.
Hun fortsetter: -Mange ledergrupper vedtar verdisett som ikke følges opp i praktisk handling. Men ingen kan vedta tillit. Dersom man prøver på det, har det ingen verdi. Tillit må praktiseres i ord og handlinger.
Lytt til de ansatte mer enn til konsulenter og sjefer! #HRhippie
— Trude Fjærli Giskås (@TrudeFG) 13. april 2019
-De fleste skjønner at de må utvikle seg og lære nye ting.
-Hvem bør skjerpe seg ?
-Ledere. Mange av dem, i møte med endringer, tror ikke at de ansatte er tilstrekkelig endringsvillige.
-Er de det?
-Ja! Men de forventer å få vite hvorfor endringer må skje. Norske ansatte er oppegående og samfunnsengasjerte. De er flotte folk. De fleste skjønner at de må utvikle seg og lære nye ting, men de må få eierskap til endringene. Mange er faktisk lei av at det snakkes om endringer uten at endringer skjer.
Å legge om til ny teknologi uten menneskelig endring funker ikke. #HRhippie #Transformasjon
— Trude Fjærli Giskås (@TrudeFG) 3. april 2019
-Mange systemer legger begrensninger på hva man kan si og hvordan man kan si det. Når jeg blogger får jeg mulighet til å ytre meg på en annen arena.
Da Trude fortalte dem rundt seg at hun skulle blogge, var det enkelte som syntes hun var rar.
-Noen forbinder nok blogging med enten tunge fagmiljøer eller unge mennesker som blogger om livsstil, sier Trude.
Det tok tid! Men jammen ble det blogging fra HR-hippien. Skriver om HR viser endringsvei. Kraftfullt felleskap mellom HR, kommunikasjon og teknologi @HelseHartmann @Chris_Hovde #endring #transformadjon https://t.co/29tcqSpHhh
— Trude Fjærli Giskås (@TrudeFG) 17. mars 2019
Med «HR-hippie» ønsker Trude å dele det hun har lært. Hun er ikke redd for å mislykkes.
-Arbeidslivet er komplisert. Vi går på noen smeller alle sammen. Jeg er så gammel at jeg kan snu det. Jeg kan si «hva lærte jeg av dette»?
Jeg spør om Trude har et råd til andre som vurderer å skrive om yrket sitt.
-Det du tenker på, del det med andre.
Og fortsetter: -Veien blir til mens du går. Det var det jeg sa til meg selv. Du må ikke vente. Det er mulig å gjøre spennende ting selv om du er 48 år!