Den nye sjefen i Norsk Sykepleierforbund heter Lill Sverresdatter Larsen. Hun er lei sutring og «varme hender». Nå skal sykepleiere bli ambassadører med faget i front.
Av Michael Hartmann. 27. mars 2020. Oppdatert 7. november 2021.
(Denne saken er oppdatert med ny overskrift og nytt hovedbilde, 7. november 2021. Husk å se videoen nederst i saken. Der spør jeg: Kan Larsen bli gjenvalgt på landsmøtet i 2023?)
Men først:
-Jeg er føkkings lei «varme hender».
Det sier Lill Sverresdatter Larsen, og fortsetter:
-Uttrykk som «varme hender» devaluerer kompetansen vår. Varme hender er ofte synonymt med omsorg. Men omsorg ligger ikke i hendene, den ligger i fagkompetansen vår.
(Denne saken ble oppdatert med nytt hovedbilde, 7. november 2021).
Vi er i Oslo, tidlig i mars 2017. Koronaviruset er fremdeles beskjedent til stede.
Jeg skulle intervjue Larsen på Café Con Bar i Oslo. Men der var det lukket party og full fest. Derfor møttes vi på Thon Hotel som ligger i Brugata, et stenkast unna. Spisesalen var tom og baren var stengt. Dermed fikk vi førsteetasjen for oss selv. Vi pratet uforstyrret i lenestoler trukket med fløyel.
Larsen er opptatt av språkbruk. Allerede før hun ble valgt til forbundsleder, reagerte hun på den «litt sinte og sutrete tonen» i sykepleierforbundet.
-Men vi er ikke sinte eller sutrete. Vi er løsningsorienterte, sier hun bestemt.
Larsen har sittet i sjefsstolen i fem måneder. Jeg vil snakke om landsmøtet.
-Du ville bli bli forbundsleder, kjempet og vant, sier jeg. -Var det så fryktelig ille i sykepleierforbundet?
-Det var ikke fryktelig ille. Men vi går inn i en ny tid. Vi må svare på utfordringen på en annen måte enn tidligere. Det betyr ikke at noe var galt, men vi må gjøre ting annerledes. Derfor vektlegger jeg det faglige perspektivet.
Seieren på landsmøtet kom ikke uten motstand. Noen jobbet aktivt for at Larsen skulle tape.
-Hvordan forholder du deg til det, spør jeg.
-Jeg har ikke problemer med at folk stilte mot meg. Når du stiller til valg må du regne med motstand. Når du blir utfordret får du frem det du står for. Jeg har ikke problemer med at noen stemte på andre kandidater enn meg.
-Ledere blir ikke populære hos alle, sier jeg.
-Sånn er det. Det er helt greit.
I november i fjor overtok Larsen sjefsstolen i Tollbugata 22 i Oslo, som er hovedkvarteret til sykepleierforbundet.
Mange ledere bruker den første tiden til å knytte kontakt med samarbeidspartnere. Også Larsen tok den obligatoriske «møte-runden». Den ble dokumentert i et bankende kjør i sosiale medier.
På instagramkontoen til forbundsledelsen kom oppdateringene på rekke og rad:
Med helse- og omsorgsminister Bent Høie…
… SV-leder Audun Lysbakken…
… og AP-leder Jonas Gahr Støre.
Jeg spør: -Hva kom ut av alle møtene?
-For oss som er nye handler det om å starte en relasjon. Jeg snakket om trening og skiturer med Bent Høie og Jonas Gahr Støre. Når vi har litt kjennskap blir det lettere å ta de korte rundene når vi må ordne ting kjapt. Det handler om å bygge tillit og relasjon.
-Vi diskuterte hvor sykepleieperspektivet er i nasjonale råd og utvalg, forteller hun. -Vi var også innom partiprogrammene.
Stolthet og fordom.
Jeg forteller Larsen om en sykepleier jeg har snakket med. -Han vil snakke mindre om stolthet og mer om faglighet. Hva hadde du sagt til han?
Larsen smaker på kaffen og tenker seg om.
-Hvis han går inn på mine sosiale medier vil han se at jeg aldri bruker emneknaggen «stolt sykepleier».
-Hvorfor ikke?
-Vi skal være stolte av utdanningen vår. Men det blir utvannet hvis vi skal gå rundt og være stolte hver eneste dag. Verdiene våre er tydelig, modig og stolt. Jeg er stolt. Sykepleiere er stolte. Men en vi trenger ikke bruke «stolt sykepleier» hele tiden. Modig derimot, kan vi bruke oftere.
-Mange har fordommer mot sykepleiere, sier jeg. De tror vi er sekretærer…
Larsen tenker seg om.
-En liten del av jobben vår er å ha en assistentrolle overfor legen. Dermed kan dette forstås som en sekretær. Mange leger, særlig på sykehus, bruker uttrykket «leger og annet støttepersonell». Jeg er opptatt av å sette pasienten og de pårørende i sentrum. Alle bidrar til å skape gode tjenester for dem som trenger det. Vi er ikke assistenter som sådan, men en del av jobben vår er sammenvevd og integrert, det gjelder også for fysioterapeuter og andre.
-Sykepleiere har breddekompetanse og oversikt.
Hun fortsetter: -Sykepleiere jobber på alle arenaer. Det gjør ikke fysioterapeuten eller sosionomen. Egentlig ikke legen heller. Det er en grunn til at det kalles «legevisitt». Legen kommer på «besøk». Sykepleierne har breddekompetanse og oversikt. De har oversikt over hvilke resurser som må mobiliseres inn til pasienten. Det gjelder også legeressurser.
-Ufrivillig deltid er ikke kvinners skyld.
Jeg vil snakke med Larsen om et seiglivet tema som har hjemsøkt sykepleiere i mange år. Ufrivillig deltid.
Jeg nevner et intervju i Dagsavisen før kommunevalget. Partisekretær i Arbeiderpartiet, Kjersti Stenseng, sa dette om ufrivillig deltid:
– Hvis helse- omsorgssektoren hadde vært mannsdominert så hadde vi fikset det for lenge siden.
-Er du enig?
-Dette har NSF sagt i mange år, svarer Larsen. -Men det er ikke kvinner sin skyld. Dette handler om overordnede, kollektive føringer.
-Et likestilt samfunn er et godt samfunn.
-Kvinner har kjempet seg inn i mannsdominerte yrker. Har du opplevd at det knyttes spesielle forventninger til deg fordi du er kvinne?
Hun svarer raskt.
-Helt klart. I valgprosessen ble jeg fortalt at jeg burde smile mer. Det bør tydeligvis kvinner gjøre.
-Mannlige ledere blir neppe bedt om å smile…
-Nei, det tror jeg ikke, svarer hun. Og fortsetter:
-Som leder hører jeg fra andre kvinner. Noen får beskjed om å være mer forståelsesfulle. Vi er forskjellige, men like mye verdt. Man skal være forsiktig med stereotypier. Et likestilt samfunn er et godt samfunn. Et arbeidsmiljø hvor arbeidet til menn og kvinner verdsettes likt er et godt arbeidsmiljø.
-Utdanningen må ta særlig godt vare på menn.
-Jeg vil ha nasjonale kampanjer for å rekruttere mannlige sykepleiere. Det er ikke NSF sitt ansvar, det er samfunnets ansvar, sier Larsen.
-Vi har større frafall av menn enn kvinner, fortsetter hun. -Derfor må utdanningen ta ekstra godt vare på menn. Hvis en mannlig sykepleier jobber på en arbeidsplass med syv menn og 70 kvinner, kan det påvirke hvordan han blir møtt og sett. Skal vi få flere menn i dette yrket, er vi tilbake til dette med lønn og heltid, sier hun.
-Det er uheldig å bare rekruttere fra femti prosent av befolkningen.
-Får Norge mange nok sykepleiere hvis vi ikke styrker rekrutteringen av menn?
-Befolkningen består av kvinner og menn. Det er uheldig å bare rekruttere fra femti prosent av befolkningen.
«Det er de åpenbart unødvendige forskjellene jeg vil til livs», sa Larsen på kvinnedagen. Det ble delt på instagram:
Jeg spør Larsen om sykepleierforbundet er klar for en mannlig leder.
Hun tenker seg om et øyeblikk.
-Vi er i 2020. Hvis vi får en mannlig forbundsleder kan det øke rekrutteringen av mannlige sykepleiere. Vi kan ikke snakke likestilling for kvinner uten at vi snakker om det samme i vår egen organisasjon.
Hva får vi for pengene?
Jeg vil spørre Larsen om medlemskontingenten jeg betaler.
-Hver måned betaler jeg 650 kroner, sier jeg. -Det blir 7800 kroner i året. Når alle medlemmene betaler såpass, må jeg spørre: Hva får vi igjen?
Larsen er raskt til å svare.
-Hvis du står i hardt vær, får du hjelp, for eksempel av de tillitsvalgte på arbeidsplassen. Hvis det blir ekstra krevende, får du advokatbistand. NSF er en organisasjon som jobber for din lønn, arbeidstid og for at det skal være levelig på jobb. I tillegg kan du være medlem i en av våre 35 faggrupper.
Hun fortsetter, tydelig engasjert:
-Som forbundsleder jobber jeg samfunnspolitisk. Det handler om hvordan helsetjenestene skal være. Sykepleiere skal ha mulighet til å utføre samfunnsoppdraget sitt. Det er alltid rettet mot pasient, bruker eller pårørende.
Det er ikke bare medlemmene som betaler.
Larsen bare: -Jeg betaler kontingent.
Jeg bare: -Tuller du?
Larsen bare: -Nei.
Jeg bare: -Trodde du slapp fordi du er forbundsleder…
Larsen bare: -Klart jeg betaler. Jeg er med i seks faggrupper.
NSF har 35 faggrupper som alle består av engasjerte sykepleiere.
-De er ekspertene våre, sier Larsen.
Her fra et møte i sentralt fagforum:
120.000 ambassadører
Hvor går veien videre?
-Jeg ønsker meg 120.000 ambassadører for sykepleieperspektivet. I løpet av utdanningen lærer vi at «sykepleieren er pasientens advokat». Det er ingen som kan sykepleie like godt som oss. Om åtte år skal vi ha enda flere ambassadører enn 120.000, sier hun, og legger til; faget skal være i front.
-Ser du på helsedirektørene over år, har de aldri vært sykepleiere, kun leger.
-Norge trenger en nasjonal sjefssykepleier, fortsetter hun.
-Hva er det?
-Verdens Helseorganisasjon vil at alle land skal ha en «Chief Nurse Officer», svarer hun.
-Men hva skal en nasjonal sjefssykepleier gjøre?
-Sørge for at sykepleieperspektivet er med når beslutninger på strategisk nivå blir tatt.
Hun forklarer:
-Vi får tilbake at «vi har ingen nasjonal sjefslege heller». Ser du på helsedirektørene over år, har de aldri vært sykepleiere, kun leger. I tillegg er det flest leger blant dem som sitter på strategisk ledernivå. Det ser vi betydningen av når en del beslutninger og prioriteringer blir tatt. De fattes ut fra legers perspektiv, ikke fra en sykepleiers perspektiv. Begge deler er viktige for helsetjenestene.
Koronakrise.
-Bør sykepleiere være bekymret for å gå på jobb?
-Sykepleiere er vant til å løse situasjoner som endrer seg fra dag til dag, fra time til time og fra sekund til sekund. Både helseministeren og arbeidsgiverne tar situasjonen på alvor. Det er bra.
Fra instagrammen til forbundsledelsen: «På vegne av 120.000 sykepleiere: Vi blir på jobb for deg. Du blir hjemme for oss!».
Intervjuet går mot slutten og jeg kikker ut vinduet. Det mørkner i gatene på Grønland. Jeg tenker for meg selv.
Hvis Norsk Sykepleierforbund hadde vært en TV-serie… Da er Larsen hovedpersonen i en ny sesong. Den kommer til å vare i fire år, frem til landsmøtet i 2023. Får Larsen en ny sesong etter landsmøtet?
-Jeg stilte til valg med det jeg mener er riktig for organisasjonen i denne perioden, svarer hun. -Folk får stille til valg mot meg hvis de ønsker. Jeg er valgt for fire år. Men jeg har et åtteårs perspektiv,
Intervjuet er over. Larsen gjør seg klar for neste avtale. Så avslutter hun: – Men jeg sitter ikke lenger enn åtte år.
Takk for at du leste helt hit! I denne videoen spør jeg: Kan Larsen bli gjenvalgt på landsmøtet i 2023? (Beklager litt dårlig lys og lyd).
Følg i sosiale medier:
Norsk Sykepleierforbund: Facebook og Instagram.
Forbundsledelsen: Instagram.
Har du spørsmål eller innspill? Kontakt meg på telefon 93 80 60 26 eller send e-post: info (at) helsehartmann (punktum) no.
Michael Hartmann er blogger og sykepleier. Følg ham på Twitter og Instagram.